Seier i Sverige!
Oppskriften på landskamp mellom det Norske og det Svenske forfatterlandslaget virker å være: Norge skaper flere sjanser enn det finnes betuttede mannlige karakterer i Dag Solstads forfatterskap, Sverige har ikke flere avslutninger på mål enn at det kan telles på én hånd. Likevel er uttellingen foran mål lik. Det var tilfellet på Lillehammer for et år siden, og det var tilfellet etter halvspilt kamp på Heden denne septemberettermiddagen. Da stod det 1-1 etter at Sverige hadde gått opp i ledelsen mot spillets gang, før Norge utlignet ved Thomas Espevik. Espeviks solide innsats på Intility Arena for litt over en uke siden gjorde at trener Tore Rem valgte å spille ham på topp denne kampen. Som spissmakker fikk han Christian Valeur. Audun Mortensen og Bendik Ødegaard bekledde kantene fra start, med en krigersk duo i Sondre Midthun og Lars Raavand mellom seg. Bak der igjen utgjorde Eirik Ingebrigtsen, Peder Samdal, Torkjell Leira og Anders Bache et solid forsvar. I mål gjorde Birger Emanuelsen comeback på laget, dog i en noe uvant posisjon, etter at mannen som var tiltenkt plassen, Andreas Raavand, ble beordret på jobb for konge og fedreland(eller var det rikets sikkerhet?) kvelden før kamp.
Innbyttere: Eivind Evjemo, Alf Kjetil Walgermo og Símon Jóhannesson(på lån fra Island).
Første omgang var som sagt prega av norsk dominans, men upresisheter i de avsluttende fasene av angrepene gjør at ballen som oftest ender som et skudd til side eller over mål, eller som en litt for lang pasning. Likevel, vi føler at vi har kontroll, og opprettholder vi presset vil målene komme. Forsvar og keeper er omtrent arbeidsledige, ser man bortifra at Torkjell Leira lager högrevsburgare av de svenske spillerne som en sjelden gang forsøker seg på et løp eller ei finte. Lager frispark og blir belønna med gult kort, og følger umiddelbart opp med å legge to svensker og en medspiller i bakken i en påfølgende duell. Stefan Larsson er «förbannad», men klarer heldigvis ikke kanalisere raseriet godt nok inn i frispark nummer to til at ballen gjør annet enn å stryke Emanuelsens høyre stolpe. Norge starter opp igjen bakfra, spiller seg fint ut, ut og opp, opp og fram, fram og inn, inn i boks. Videre inn i mål? Nei, utenfor igjen, til utspark eller corner, eventuelt avvinkes det for offside.
Offside burde det muligens også vært blåst på svenskenes første scoring, bemerkelsesverdig er det at hurtige Torkjell Leira ikke rekker løpe opp spissen som triller ballen forbi Emanuelsen. Tore Rem gjør grep på benken, inn med Evjemo og Walgermo, Norge strammer et allerede fast grep om midtbanen, og i en periode klarer ikke svenskene og spille seg ut av egen målgård. Espevik og Valeur leder an et offensivt press som til slutt resulterer i en velfortjent og etterlengtet utligning.
Vi fortsetter pepringen i andre omgang, og på returen etter en corner sitter endelig målet som fører Norge opp i føringen. Thomas Espevik jakter åpenbart et målsnitt på to mål per landskamp, noe han kan oppnå med hat-trick i dag. Skuddet er velplassert i keepers venstre hjørne fra rundt seksten meter. Følelsen av kontroll brer seg i laget, svenskene har ikke skapt noe framover, men blitt effektivt stoppa av Evjemo og Raavand, som leverer smörgåssaftige taklinger på midten. Så, en sjelden svensk corner blir headet rett i fanget på Emanuelsen i mål, men når vi snur oss for å kjøre laget ut, står dommeren med armen hevet i retning midtsirkelen. Mannen med det svenske fotballforbundets emblem på dommerdrakta signaliserer at ballen har vært over streken. Er det mållinjeteknologi på Heden? Har Ölstugan Tullen blitt utstyrt med VAR-rom for anledningen? Dommeren viker ikke fra sin beslutning, det står uavgjort nok en gang. Thomas Espevik har fått nok, han bestemmer seg for å sende avgårde et skudd direkte fra avspark. Et mer rettferdig, for ikke å si utrolig, hendelsesforløp enn en direkte tilbakeerobring av ledelsen med én touch fra avspark kan man ikke forestille seg. Så selvfølgelig treffer ballen tverrliggeren, det er jo tross alt Norge-Sverige.
Ny periode med frustrasjonsblandet kjør fra Norge. Mortensen, Espevik og Valeur presser høyt, Ødegaard har i disponeringa av krefter latt det være overskudd til utskjelling av både dommer og seinttaklende svensker. Gultrøyene klarer riktignok ikke sabotere de fine kombinasjonene i forkant av Christian Valeurs forløsende 2-3 scoring. Stor glede og lettelse blant rødtrøyene på Heden. Lettelse blir til trygghet når Espevik banker 2-4 i nettaket fra omtrent fem meter ikke lenge etter. Han noterer seg dermed for sitt sjette mål på tre(!) landskamper, altså to mål per kamp. Til sammenligning hadde Lionel Messi 1,02 mål per kamp i løpet av fjorårssesongen som sikret ham nominasjon til ballon d’or… vi bare nevner det. En sein svensk redusering gjør resultatet enda en smule mer løgnaktig om kampbildet, det burde endt med større norsk seier. Men når det skal kjøres i fire timer hjem, og siden opplades til kamp mot Tyskland under bokmessa i Frankfurt om tre uker, så er det faktum at det ble seier det viktigste. I den anledning spretter Peder Samdal champagnen og sender rundt etter kampslutt, kjøpt på norsk vinmonopol før avreise Gøteborg selvfølgelig.
Under kampen var det til tider amper stemning mellom gule- og rødkledde, men vi rakk å bli venner igjen i tide til et felles lagbilde.
Hovedsponsor
Hovedsponsor
Samarbeidspartner
Samarbeidspartner
Forfatterlandslaget 