TYSKE MÅL: Nils Straatmann (3), Nikita Afanasjew (2).

Det ble tap, og var det én ting man i det minste skulle unngå i ettertid, var det klisjeen om at fotball er et spill hvor 22 menn jager en ball i 90 minutter, og Tyskland til slutt vinner. Det er en forferdelig og forslitt vending, og burde ikke vært lov å nevne! Aller minst for Det norske forfatterlandslaget i fotball for menn (DNF)! Men i forsøk på å forklare hvordan det ble tap for Nationalmannschaft der Autoren, har det lite for seg å gå rundt grøten eller vandre over bekken etter vann: DNF var uheldige og udyktige bakover, tyskerne gode – og svært effektive – foran mål.

Tyskland, med EM-vinner Otto Rehagel på trenerbenken, gikk opp i 1-0. Norge, ved Thomas Espevik, utlignet til 1-1. DNF slet med alltid farlige tyske kontringer, og måtte se hjemmelaget gå opp til både 2-1, 3-1 og 4-1.

Det ble pause. Manager Tore Rem tok taktiske grep. Kontrollen over midtbanen ble gjenvunnet. Og av alle ledelser, vet man, er 4-1 den aller farligste. Norge rullet opp angrep etter angrep, og fortsatte å skape sjanser – uten å få uttelling.

4-2 kom til slutt. Jo Sannem slo tunnel på en tysker ved hjørneflagget og la inn til Lars Haga Raavand, som dunket ballen i mål fra 15-16 meter.

Den lille strimen av norsk håp varte imidlertid ikke lenge: DNF, via den tyske tremålsscorer og slampoet Nils Straatmann, fikk en ny bratwurst i fleisen.

5-2, og det luktet mildt av ydmykelse.

Men! Da Audun Mortensen, etter nok en god norsk periode, kranglet inn enda en redusering (5-3), var alt av fornedrelse og tristesse som forduftet! Dommeren blåste av, DNF ruslet av banen i høstløvet og flomlyset på Frankfurt Bornheim stadion, på vei til bankett med det tyske laget, og med drømmen om 5-5 – hva som kunne skjedd om kampen varte 15-20 minutter lenger – i hodene. Noen skrev også autografer.