Forfatterlandslaget

Siste landskamp: England 6-3 Norge, 22. september 2018.

Poetisk forestilling, prosaisk resultat

Norge – Sverige 0-0.

Dælenenga Idrettspark

Tilskuere: Rundt 30

Gule kort, Norge: Joachim Førsund

Norges startoppstilling: Håvard Aanes – Peter Strassegger, Johan Mjønes, Stig Aasvik, Eirik Ingebrigtsen (k) – Joachim Førsund, Christian Valeur, Erlend Flornes Skaret, Eivind Evjemo, Alf Kjetil Walgermo – Nikolai Frobenius.

Innbyttere: Peder Samdal, Jo Sannem, Birger Emanuelsen (debutant), Gunstein Bakke, Jo Torkjel Fenne, Diego Palacios.

Årets første hjemmekamp. 80 minutter fotball. Ingen mål.

0-0.

Hvor var det det gikk galt?

Var det alvoret, understreket av Torgeir Rebolledo Pedersens ladede resitering av nasjonenes nasjonalhymner før kampen? Kanskje kjente man det da for sterkt i magen, slik Stig Larssons minneløse hovedperson i Nyår, gjorde det? «Han kunde i en fotbollsmatch känna sig radikalt ensam. Han skjuter iväg en hörna och känner detta starkt i magen.»

Torgeir Rebolledo Pedersen stod for nasjonalsangene.

Torgeir Rebolledo Pedersen stod for nasjonalsangene.

Kan hende hadde noen spillere kastet et blikk mot sidelinjen, der det sto venner, kollegaer og familiemedlemmer, men også en og annen litteraturkritiker, og deretter fått en refsende anmeldelse fra 2003 opp for sitt indre?

Eller var det rett og slett mangelen på poeter i startoppstillingen som førte til den resultatmessig prosaiske forestillingen?

Uansett hva det var, var det noe som gjorde at det norske forfatterlandslaget, tross tidvis godt spill og flere storesjanser, ikke klarte utnytte sjansene.

– Det er uforståelig, sier Joachim Førsund.

– Vi kontrollerte alt, gjorde vi ikke det da? Men de hadde et par gode stoppere, svenskene, det skal de ha.

Overlegne nordmenn?

Eivind Hofstad Evjemo (heading), Erlend Flornes Skaret (skudd fra omtrent 20 meter), Alf Kjetil Walgermo (skudd), Nikolai Frobenius (avslutning fra kort hold) og Christian Valeur (soloraid i 16-meteren) hadde alle, blant andre, enorme muligheter til å gi Norge ledelsen før pause.

I stedet kom svenskene mer inn i kampen. Og Norges playmaker, Erlend Flornes Skaret, måtte ut med skade.

Kampens vendepunkt. En skadet Erlend Flornes Skaret hjelpes av banen.

Kampens vendepunkt. En skadet Erlend Flornes Skaret hjelpes av banen.

Norge klarte ikke utnytte rommene de offensive svenskene etterlot seg. Innendørstreningene får ta skylda, sier kaptein Eirik Ingebrigtsen.

– Brått snudde det, dei tok over, det er vanskeleg å seia kva som skjedde… men vi fekk ikkje tetta rommet mellom midten og forsvar og blei fort løpande imellom. Vi hadde eit par andre slike momentum i kampen og var stolpenærme to gongar. Syns vi var bra på å variere kort (oppbygging frå forsvar) og langt (mot bakrom), men vi har så klart ein del å gå på når det gjeld å bruka det «enorme» rommet vi får på stor bane (kontra 7ar og cageball som er det vi vanlegvis spelar).

Noen minutter før pause, gikk et svensk skudd i stolpen.

Likevel gikk nordmennene til pause med en strofe fra Tomas Tranströmers 17 dikter i bakhodet: «Sverige er et opptrukket / nedrigget skip»

– Jeg tror vi følte oss litt for overlegne. Da vi gikk til pause, trodde jeg vi leda. Jeg hadde den følelsen i kroppen. Det streifa meg ikke at det var mulig å ikke vinne, sier Joachim Førsund.

Messiesque Førsund

Andre omgang fortsatte der den slapp, om enn med litt lavere intensitet: Flere store norske sjanser, en tvilsom apell om straffespark, farlige svenske kontringer. Flere ganger vant de gule ballen fra et høytstående norsk lag.

Et solid norsk forsvar rensket unna, men fremover på banen fortsatte sjansesløsingen.

Ti minutter før slutt ble Christian Valeur hakket ned på 20 meter. Joachim Førsund tok frisparket.

Tilløpet (kort), og tilslaget (med innsiden), var messiesque. Forsøkte Førsund å kopiere argentinerens frisparkmål fra VM? Det mot Nigeria?

– Jeg var engstelig for at keeperen skulle skjønne at jeg planla skru den på yttersida av muren. Da ville han flytta muren ytterligere til høyre. Derfor prøvde jeg å kamuflere mine hensikter i tilløpet. Eirik dreiv og kakla bak meg, – eg setter han, eg setter han! -men jeg var ganske sikker på at det var mulig å vri den rundt (og enda sikrere på at Eirk ville blåst den opp i Schleppegrellsgate), så jeg ignorerte ham. Det gjør jeg egentlig alltid.

Dessverre gikk skuddet, symptomatisk for Norges dag på Dælenenga idrettspark, i stolpen.

Sverige nærmest

Likevel: norsk overlegenhet i sjansestatistikken fratar ikke svenskene æren for å ha hatt kampens aller største sjanse.

To minutter før slutt fikk svenskenes «nordmann», Aage Radmann, avslutte relativt upresset fra kort hold. Keeper Håvard Aanes´ubegripelige redning hindret at kampen, for Norges del, fikk en uhyggelig avslutning.

– Håvards VM-aktige brøl rett etter redninga, seier vel alt. Matchvinnande redning. Å, det hadde vore surt om herr Radmann hadde senka oss. Det var eg som skulle klarera ballen ut frå forsvaret, i staden blei det ein jämtland härjedalen-sleiv til Radmann som takka og skaut, men Håvard vann den duellen, heldigvis, sier Eirik Ingebrigtsen.

Det endte altså målløst.

– Vi er jo best på bortebane, blir det sagt. Men resitasjonen fra Torgeir og kjente fjes på sida trur eg bare var postivt. Dette var andre 0-0 kampen mot Sverige, men eg trur det er Sverige som totalt sett er mest nøgd med det resultatet, sier kapteinen.

felles lagbilde

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 1. juli 2014 av .

Hovedsponsor

Samarbeidspartner

Samarbeidspartner

Samarbeidspartner

%d bloggere like this: